WMAP

Wilkinson Microwave Anisotropy Probe
Wilkinson Microwave Anisotropy Probe
Operatør National Aeronautics and Space Administration
Masse 763 kg
Oppdrag radioastronomi (kosmisk bakgrunnsstråling)
Oppskytning 30. juni 2001
Oppskytnings­fartøy Delta II
WMAP
WMAP-bilde av den kosmiske mikrobølge bakgrunnsstrålingen

Wilkinson Microwave Anisotropy Probe (WMAP) er en NASA-romsonde som har som oppgave å måle den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen som har sitt opphav i Big Bang. Den ble oppskutt fra Cape Canaveral i Florida 30. juni 2001. WMAP er en etterfølger til COBE-satellitten og har liksom COBE som oppgave å måle og kartlegge de ørsmå fluktuasjonene i den kosmiske bakgrunnsstrålingen for å hjelpe til å teste kosmologiske teorier om universet.

Siden 1. oktober 2001 befinner WMAP seg i en bane rundt det andre Lagrangepunktet L2 i sol-jordsystemet, 1,5 millioner km fra jorden i retning bort fra solen. Dets instrumenter observerer fem ulike frekvenser av mikrobølgestråling for å måle temperaturforskjellen mellom to punkter på himmelen.

Forskerteamet bak WMAP har offentliggjort data to ganger, de hittil siste data kom i mars 2006 og var basert på tre års observasjoner. De bekrefter teoretiske forutsigelser fra Big Bang-kosmologien i form av den såkalte Lamda-CDM modellen med svært stor nøyaktighet. De viktigste resultatene er: [1]

  • Universets alder er 13,7 milliarder år (med en feilangivelse på +100/-200 millioner år)
  • Universet består av
  • Data er konsistente med en flat topologi
  • Hubbles konstant er 73 (km/s)/Mpc, +3/-4
  • Polariseringen av den kosmiske bakgrunnsstrålingen verifiserer inflasjonsteorien og favoriserer de enkleste versjonene av teorien.

Resultatene har også vist at alternative teorier som kvasi-Steady State-kosmologi og en modell der den mørke materien erstattes med modifisert gravitasjon à la MOND gir mye dårligere teoretiske beskrivelser av data.

Referanser

  1. ^ NASA: WMAP PRODUCES NEW RESULTS

Eksterne lenker

  • WMAP:s website hos NASA
  • Sammenfatning av resultatene
  • v
  • d
  • r
Under utvikling
Aktive i verdensrommet
Sol-studier:
TRACE · ACE · RHESSI · IRIS · Hinode · PICARD · SOHO · STEREO · Parker Solar Probe · WIND · Solar Sentinels
Venus
Kometer og asteroider
Dawn · Rosetta · Deep Impact · Hayabusa · Stardust
Månen
Chandrayaan-1 · LRO · LCROSS · SELENE · Chang’e 3
Mars' overflate
Spirit · Phoenix
Mars' bane
Det ytre solsystemet
Jupiter
Juno
Pluto
Det ytre rom
Stjerner i Melkeveien og fjerne galakser
Gaia
Tidligere
Luna (58–76) · Venera · Mars · Zond · Ranger (61–65) · Fobos · Mariner · Viking 1 · Viking 2 · Pioneer Venus 1 · Pioneer 10 (72–05) · Pioneer 11 (73–05) · Surveyor · Lunar Orbiter · Giotto · Magellan · Galileo (89–03) · Clementine (94) · Mars Pathfinder (96–98) · Lunar Prospector (98–99) · NEAR Shoemaker · SMART-1 · Genesis · Mars Climate Orbiter · Mars Global Surveyor · Sakigake · WMAP (01–10) · Messenger (04–15) · Ulysses (94–09) · Cassini-Huygens (97–17) · Opportunity (2004–19)
Teknologi
Radioisotopgenerator · R-7 rakett
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica · BIBSYS · VIAF