Teletjenesteleverandør

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-06}} etter påstanden. 2020

En tjenesteleverandør er innen telekommunikasjon et selskap som produserer teletjenester i eget nett, og tilbyr disse til andre teleselskap som så kan videreforedle disse for sluttkunden som virtuell operatør, eller selge dem direkte til sluttkunden gjennom videresalg. Tradisjonelt har tjenesteleverandører hatt monopol på å tilby andre teletilbydere slike tjenester, men dereguleringen av telemarkedene fra 1980-tallet og framover innebar at konkurrerende nettutbyggere kunne etablere seg som tjenestetilbydere. Dereguleringen startet i USA med oppsplittingen av Bell System sine eneretter i 1984.

Tjenesteleverandør er en betegnelse som kun brukes om de etablerte produsentene av telekommunikasjon, ikke om internettleverandører. I Norge er det regulert plikt for de største teleoperatørene (nettoperatørene) til å gi adgang til videreselgere eller virtuelle operatører i sine nett.

Eksempler på tjenesteleverandører i Norge er Telenor og Telia. i Norge er Telenor forpliktet til å gi konkurrenter ikke-diskriminerende adgang til sitt nett både gjennom samtrafikk, og som videreselgere, virtuell operatører, ved LLUB (kobberaksess), bitstrøm-aksess, telelosji og nasjonal roaming. Adgangen skal gis uten opphold og til ikke-diskriminerende, kostnadsorienterte priser. Telia er pålagt å tilby konkurrerende selskaper adgang til nettet som videreselgere eller virtuelle operatører, men er ikke forpliktet til å gi telelosji eller nasjonal roaming..