Tachocline

Tachocline er overgangsregionen mellom strålingsregionen i det indre av solen og den differensielt roterende ytre konveksjonssonen. Tachocline ligger i den ytre tredjedelen av solen (etter radius) og gjør at regionen får en høy skjærspenning når rotasjonshastigheten endres svært raskt. Begrepet tachocline ble til i en artikkel av Edward Spiegel og Jean-Paul Zahn i 1992^[1] med analogi til termoklin.

Referanser

Litteratur

• Charbonneau, P., Christensen-Dalsgaard, J., Henning, R., Larsen, R.M., Schou, J., Thompson, M.J., Tomczyk, S., 1999a, “Helioseismic Constraints on the Structure of the Solar Tachocline”, Astrophys. J., 527, 445-460, [2].
• Basu, S., Antia, H.M., Narasimha, D., 1994, “Helioseismic Measurement of the Extent of Overshoot Below the Solar Convection Zone”, Mon. Not. R. Astron. Soc., 267, 209-224, [3]

Eksterne lenker

• Avsnitt 3.2 fra Living Reviews in Solar Physics