Sosial mobilitet
| Artikkelen inngår i serien om Sosiologi |
|---|
| Teori |
| Positivisme • Funksjonalisme • Rasjonelle valg • Spillteori • Harmonimodell • Konfliktmodell • Historisk materialisme • Sosiobiologi • Mikrointeraksjonisme |
| Forskningsmetoder |
| Kvantitativ • Kvalitativ • Etnografisk • Nettverk-analytisk • Diskursanalyse |
| Emner |
| Modernitet • Historie • Kriminologi • Demografi • Familie • Rettsvesen • Politikk • Religion • Sosialpsykologi • Kjønn • Pedagogikk |
| Begreper |
| Sosialisering • Norm • Institusjon • Aktør • Identitet • Differensiering • Klasse • Lagdeling • Mobilitet • Marginalisering • Stigmatisering • Fremmedgjøring • Gemeinschaft • Gesellschaft • Habitus |
Sosial mobilitet handler om muligheten et individ har til å gå bort fra sin sosiale klasse eller gruppe, sett i forhold til hva slag oppvekst man har hatt. Begrepet innebærer noe mere enn flytting til nytt strøk, og innbefatter inkorporering av andre normer og aksept hos de en får som klassefeller. Skifte av politisk eller religiøs tilhørighet er vanligvis regnet som horisontal mobilitet, mens endring i sosial status er vertikal.[1]
I Norge er det vanligste spranget fra «arbeiderklasse» til «akademiker». Dette henger dels sammen med endringen i industriarbeidsplasser og dels med tilgjengeligheten av høyere utdanning.
Måling av sosial mobilitet foregår ofte ved å telle hvor mange individer fra en gitt gruppe som bytter gruppe og tilhørighet over et visst tidsrom. En del samfunn i verden har tilnærmet null-mobilitet (engelsk: Social immobility).
Se også
Referanser
- ^ Dictionary of Sociology and Related Sciences, 1966 Edition (Social mobility) Littlefield, Adams & Co (se også: Social immobility
Eksterne lenker
- Sosial mobilitet
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
