Pasvikelva
![Norges flagg](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/Flag_of_Norway_%28ef2b2d_for_red_%26_002868_for_blue%29.svg/22px-Flag_of_Norway_%28ef2b2d_for_red_%26_002868_for_blue%29.svg.png)
![Russlands flagg](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f3/Flag_of_Russia.svg/22px-Flag_of_Russia.svg.png)
![Finlands flagg](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bc/Flag_of_Finland.svg/22px-Flag_of_Finland.svg.png)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ea/Cyan_pog.svg/7px-Cyan_pog.svg.png)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/71/Steel_pog.svg/7px-Steel_pog.svg.png)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Blue_000080_pog.svg/7px-Blue_000080_pog.svg.png)
![Pasvikelva ligger i Finnmark](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7c/Norway_Finnmark_location_map.svg/240px-Norway_Finnmark_location_map.svg.png)
![Pasvikelva](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Blue_000080_pog.svg/8px-Blue_000080_pog.svg.png)
![Pasvikelva](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ea/Cyan_pog.svg/8px-Cyan_pog.svg.png)
![Pasvikelva](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/71/Steel_pog.svg/8px-Steel_pog.svg.png)
![Kart](https://maps.wikimedia.org/img/osm-intl,6,69.113775,28.0113,290x290.png?lang=local&domain=no.wikipedia.org&title=Pasvikelva&revid=24482545&groups=_50d98817f7d229fb95a7732048879ebae5002446)
Pasvikelva
69°40′52″N 30°06′39″Ø
Pasvikelva (skoltesamisk: Paččjokk;[3][4] nordsamisk: Báhčaveajjohka;[3] kvensk[3] og finsk:[4][5] Paatsjoki; russisk: Патсойоки – Patsojoki eller Паз – Paz; enaresamisk: Paččvei)[4] er ei elv i Norge, Russland og Finland. Den har utspring fra Enaresjøen i Finland, renner mot nordøst gjennom Pasvikdalen og munner ut i Bøkfjorden ved Kirkenes i Sør-Varanger. Elva har en lengde på 142,8 kilometer (medregnet Ivalojoki: 388,1 km).[1] Den drenerer et nedbørfelt på 18 288 km² og har en middelvannføring ved munningen på 167,4 m³/s. Vassdraget regnes som det nest største i Norge etter Glomma, selv om storparten av nedbørfeltet ligger i Finland.
Gjennom tre land
Fra elvens utspring i Enaresjøen renner elven de første 2,1 km gjennom finsk territorium, fulgt av 29,3 km i Russland til nedstrøms Rajakoski kraftverk. Her renner elven først gjennom Norge i 875 meter, for deretter å bli grenseelv mellom Norge og Russland i 122 meter, før den renner gjennom Norge i 503 meter. Etter dette danner Pasvikelven riksgrensen mellom Norge og Russland i 105,5 km, så renner den 2,6 km gjennom Russland ved Boris Gleb, og til slutt 1,9 km gjennom Norge til utløpet i Bøkfjorden.[1]
Fiske
I elva finnes det sik, abbor, gjedde, harr og ørret. Tidligere var Pasvikelva ei god lakseelv, men på 1960- og 1970-tallet ble det bygget syv vannkraftverk i elva, og laksen er nå forsvunnet.
Sideelver
Elvene er listet i den rekkefølge de munner ut i Pasvikelva, regnet oppstrøms fra munningen. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut, og eventuelle sideelver er innrykket. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km².
Sideelver i Norge:
| Sideelver i Russland:
|
Grenseelv
Ettersom Pasvikelva er ei grenseelv mellom Norge og Russland, gjelder spesielle regler for ferdsel på elva. Grensen går der djupålen i elva er. Det ble senest i 2015 foretatt en [6] ny oppmåling av grensa, for første gang siden grenseoppgangen i 1947.
Tømmer
Pasvikdalen er rik på furu av god kvalitet, Det ble drevet med tømmerfløting på elva i mellomkrigstiden. Pasvik-Timber hadde sagbruk på Jakobsnes ved utløpet av Pasvikelva. Der var det sysselsatt på det meste 250 mann. Dette sagbruket ble bombet av tyske bombefly i 1940, og ble aldri bygget opp igjen.
Vannkraftverk
Det produseres 1,4 TWh vannkraft i vassdraget, nok til hele 55 000 husholdninger. Av dette utgjør den norske andelen 387 GWh, tilsvarende 15 000 husholdninger. En rekke fossefall i elva forsvant i forbindelse med kraftutbyggingen, blant annet Harefossen.
Kraftverk | Byggeår | Effekt | Middel- produksjon | Turbiner | Land |
---|---|---|---|---|---|
Kaitakoski | 1959 | 11 MW | 69 GWh | 2 | Russland |
Jäniskoski | 1951 | 31 MW | 208 GWh | 3 | Russland |
Rajakoski | 1956 | 43 MW | 228 GWh | 3 | Russland |
Hestefoss | 1970 | 47 MW | 215 GWh | 2 | På grensen, disponeres av Russland |
Skogfoss | 1964 | 60 MW | 258 GWh | 2 | På grensen, disponeres av Norge |
Melkefoss | 1978 | 26 MW | 129 GWh | 1 | På grensen, disponeres av Norge |
Boris Gleb (Skoltefoss) | 1963 | 56 MW | 272 GWh | 2 | På grensen, disponeres av Russland |
Bruer
Bruer over Pasvikelva for offentlig transport finnes i Finland ved Enaresjøen (vei 9696), og i Norge på Elvenes (E105). I tillegg er det private kryssinger ved kraftverkene. Det land som eier et kraftverk som ligger på grensen, disponerer litt land på tilstøtende side.
Referanser
- ^ a b c d «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 19. juni 2017
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 19. juni 2017
- ^ a b c https://asiointi.maanmittauslaitos.fi/karttapaikka/?lang=sv
- ^ https://kaino.kotus.fi/eksonyymit/?a=listaus&hakunimi=Paatsjoki
- ^ «Et sted går grensen». nrk.no. NRK. 25. juli 2015. Besøkt 8. juni 2021.
Litteratur
- Barth, Jacob Bøckmann (1857): Forstmester Jacob Bøckmann Barths reise opover Pasvikelven 1857. Opptrykt i: Wessel, A. B. (1978): Småskrifter om Sør-Varanger av forskjellige forfattere. Kirkenes.
Eksterne lenker
- (en) Paatsjoki – kategori av bilder, video eller lyd på Commons