Pālariket

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Pālariket

Kart over Pālariket

Grunnlagt750 (Julian)
Opphørt1174 (Julian)
HovedstadGaur
Pataliputra
Paharpur
Areal~4,600,000 (850) km²
StyreformMonarki
StatsoverhodeKonge
Offisielle språkPali, sanskrit, prakrit og mange andre
StatskirkeBuddhisme, hinduisme og andre.
Eksisterte750–1174

Pālariket på Commons

Pālariket eller Pāla-dynastiet var et av de viktigste mellomkongedømmene i India, og eksisterte fra 750 til 1174. Riket ble styrt av et buddhitisk dynasti fra Bengal i den østre delen av det indiske subkontinent, og herskernes navn endte alle med -pala (moderne bengali: পাল; Pāl), som betyr beskytter, mens palaene av sine fiender ofte ble beskrevet som herrene av Gauḍa. Palaene var tilhengere av mahayana- og vajrayana-retningene innenfor buddhismen. Dynastiets første hersker var Gopala, som kom til makten i Gaur i 750 i gjennom et demokratisk valg, et av de første demokratiske valgene i Sør-Asia siden Mahajanapadas-tiden. Gopala styrte fram til 770, og befestet sin makt i hele Bengal. Hans buddhistiske dynasti kom til å vare i fire århundrer, og sørget i denne perioden for stabilitet og velstand i hele Bengal. Palaene bygde mange templer og kunstverk, og støttet universitetene i Nalanda og Vikramaśīla. Den største buddhistklosteret på det indiske subkontinentet, Somapura Mahavihara, ble bygd av en av de senere palaene, Dharmapala.

Sariputtas hovedstupa i Nalandauniversitetet, et av verdenshistoriens første store universitet, som nådde sitt høydepunkt under palaenes styre. Bilde fra januar 2007.

Under Dharmapala og Devapala nådde Pala-dynastiet sin største utstrekning, og Dharmapala erobret også de nordlige delene av subkontinentet, men dette førte til en ny maktkamp om kontrollen over India. Devalapa, Dharmapalas etterfølger, fortsatte med å erobre nye områder i og utenfor Sør-Asia. Hans rike strakte seg fra Assam og Utkala til Kamboja (i dag i Afghanistan i nordvest og til Deccan i sør. Ifølge palaenes kobberinskripsjoner ødela Devapala utkalaene, erobret Pragjyotisha i Assam, knuste hunaenes ære og ydmyket herrene til pratiharaene, gujaraene og dravidaene.

Devapalas død endte dynastiets framgang, og i den følgende perioden ble flere uavhengige kongedømmer og dynastier dannet. Riktignok klarte Mahipala I å reversere denne prosessen ved å gjenerobre hele Bengal og utvide å riket, som under hans styre overlevde invasjoner fra Rajendra Chola Is dynasti og Chalukya-dynastiet. Etter Mahipala I begynte dynastiet igjen en nedgangsperiode fram til Ramapalas styre. Ramapala var den siste av de store palaene, og klarte til en viss grad å gjenopprette dynastiets posisjon. Han knuste opprøret i Varendra og erobret områder i Kamarupa, Orissa og Nord-India.

Palariket kan regnes som Bengals gullalder, siden bengalerne aldri før hadde nådd tilsvarende makthøyder. Palaene var også ansvarlige for spredningen av mahayana til Tibet, Bhutan og Burma, og gjennom å føre en intensiv handel hadde de også innflytelse i Sørøst-Asia, noe man kan se ut ifra arkitekturen og skulpturene til Saliendrariket på Java, Malaya og Sumatra. Etter angrep fra Sena-dynastiet etter Ikhtiyar Uddin Muhammad bin Bakhtiyar Khiljis muslimske invasjon ble Palariket gradvis disintegrert i det tolvte århundre.

Herskere

Buddha og bodhisattvaer fra Palariket, 1000-tallet, nå i Musée Guimet i Paris. Bilde fra 2004.
  • Gopala I (756–781)
  • Dharmapala (781–821)
  • Devapala (821–861)
  • Mahendrapala, Shurapala I, Vigrahapala I (861–866)
  • Narayanapala (866–920)
  • Rajyapala (920–952)
  • Gopala II (952–969)
  • Vigrahapala II (969–995)
  • Mahipala I (995–1043)
  • Nayapala (1043–1058)
  • Vigrahapala III (1058–1075)
  • Mahipala II (1075–1080)
  • Shurapala II (1080–1082)
  • Ramapala (1082–1124)
  • Kumarapala (1124–1129)
  • Gopala III (1129–1143)
  • Madanapala (1143–1162)
  • Govindapala (1162–1174)

Eksterne lenker

  • (en) Pala Empire – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
Oppslagsverk/autoritetsdata
Brockhaus Enzyklopädie · Encyclopædia Universalis