Molekylær autoionisering

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Molekylær autoionisering (etter engelsk: molecular autoionization) er en reaksjon mellom to eller flere like molekyler som gir ioner. Prosessen skyldes dipolbindinger. Oksidasjonstallet til alle atomene i en slik reaksjon forblir uendret. Slik autoionisering kan være protisk (H⁺-overføring) eller aprotisk. Noen eksempler på begge former er:

Protisk:

2H₂O ⇌ H₃O⁺ + OH^-

2NH₃ ⇌ NH₄⁺ + NH₂^-

2H₂SO₄ ⇌ H₃SO₄⁺ + HSO₄^-

3HF ⇌ H₂F⁺ + HF₂^-

Aprotisk:

2PF₅ ⇌ PF₆^- + PF₄⁺

2SO₂ ⇌ SO₃^2- + SO²⁺

4AlCl₃ ⇌ 3AlCl₄^- + Al³⁺

Denne typen autoionisering kan også skje i gasser eller faste stoffer, men ikke så lett som i væsker. I gasser er molekylene så langt fra hverandre at ionedannelse er svært ugunstig, og i faste stoffer er det ikke nok molekylær bevegelse. Så lenge fasen forblir konstant øker molekylær autoionisering vanligvis betydelig med økende trykk.

Vannets autoprotolyse er spesielt godt studert på grunn av dens implikasjoner for syre-base-kjemi i vannløsninger.