Luigi Facta

Luigi Facta

Født		Luigi Facta 13. sep. 1861^[1]^[2]^[3] Pinerolo
Død		5. nov. 1930^[4]^[5]^[6]^[7] (69 år) Pinerolo
Beskjeftigelse		Politiker, journalist
Embete		Statsminister i Kongeriket Italia (1922–1922) innenriksminister i Kongeriket Italia (1922–1922) justisminister i Kongedømmet Italia (1919–1919) minister of Finance of the Kingdom of Italy (1910–1914) minister of Finance of the Kingdom of Italy (1920–1921) minister of Reconstruction of the Lands Liberated From the Enemy (1922–1922) senator of the Kingdom of Italy medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (18th Legislature of the Kingdom of Italy, 1892–1895) medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (19th Legislature of the Kingdom of Italy, 1895–1897) medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (20th Legislature of the Kingdom of Italy, 1897–1900) medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (21st Legislature of the Kingdom of Italy, 1900–1904) medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (22nd Legislature of the Kingdom of Italy, 1904–1909) medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (23rd Legislature of the Kingdom of Italy, 1909–1913) medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (24th Legislature of the Kingdom of Italy, 1913–1919) medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (25th Legislature of the Kingdom of Italy, 1919–1921) medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (26th Legislature of the Kingdom of Italy, 1921–1924)
Utdannet ved		Universitetet i Torino
Parti		Destra storica Partito Liberale Italiano
Nasjonalitet		Kongedømmet Italia
Luigi Facta på Commons

Luigi Facta (født 16. november 1861 i Pinerolo i kongedømmet Sardinia, død 5. november 1930) var en italiensk journalist og politiker. Han var Italias statsminister i to regjeringer i en sammenhengende periode fra 26. februar 1922 til 31. oktober 1922.^[8] Facta var den siste statsministeren i Italia før Benito Mussolini etablerte sin ledelse.

Facta ble født i Pinerolo i Piemonte. Han studerte jus og ble senere journalist. Facta, som var medlem av det liberalistiske partiet, tjenestegjorde som statssekretær i justis- og innenriksdepartement. Han var også finansminister fra 1910 til 1912 og 1917 til 1924. Ved utbruddet av første verdenskrig, støttet Facta at Italia skulle være nøytralt. Hans sønn ble drept i krigen, og han sa at han var stolt over å gi en sønn til sitt land.^{[trenger referanse]}

Luigi Facta ble utnevnt til senator i 1924.^[9]

Referanser

^ Proleksis Encyclopedia^{[Hentet fra Wikidata]}
^ besøkt 18. august 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Encyclopædia Britannica Online, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 18829^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 20325^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Autorités BnF, BNF-ID 16754816s^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Luigi Facta på treccani.it lest 26. oktober 2013
^ Internettsiden til Italias senat lest 26. oktober 2013

Forgjenger:
Ivanoe Bonomi

Italias statsminister

(1922–1922)

Etterfølger:
Benito Mussolini

v d r Italias statsminister
Kongedømmet Italia	Cavour (1861) Ricasoli (1861–62) Rattazzi (1862) Farini (1862–63) Minghetti (1863–64) La Marmora (1864–66) Ricasoli (2) (1866–67) Rattazzi (2) (1867) Menabrea (1867–69) Lanza (1869–73) Minghetti (2) (1873–76) Depretis (1876–78) Cairoli (1878) Depretis (2) (1878–79) Cairoli (2) (1879–81) Depretis (3) (1881–87) Crispi (1887–91) Starabba (1891–92) Giolitti (1892–93) Crispi (2) (1893–96) Starabba (2) (1896–98) Pelloux (1898–1900) Saracco (1900–01) Zanardelli (1901–03) Giolitti (2) (1903–05) Tittoni (1905) Fortis (1905–06) Sonnino (1906–07) Giolitti (3) (1906–09) Sonnino (2) (1909–10) Luzzatti (1910–11) Giolitti (4) (1911–14) Salandra (1914–16) Boselli (1916–17) Orlando (1917–19) Nitti (1919–20) Giolitti (5) (1920–21) Bonomi (1921–22) Facta (1922) Mussolini (1922–43) Badoglio (1943–44) Bonomi (2) (1944–45) Parri (1945) De Gasperi (1945–46)
Republikken Italia	De Gasperi (1946–53) Pella (1953–54) Fanfani (1954) Scelba (1954–55) Segni (1955–57) Zoli (1957–58) Fanfani (2) (1958–59) Segni (2) (1959–60) Tambroni (1960) Fanfani (3) (1960–63) Leone (1963) Moro (1963–68) Leone (2) (1968) Rumor (1968–70) Colombo (1970–72) Andreotti (1972–73) Rumor (2) (1973–74) Moro (2) (1974–76) Andreotti (2) (1976–79) Cossiga (1979–80) Forlani (1980–81) Spadolini (1981–82) Fanfani (4) (1982–83) Craxi (1983–87) Fanfani (5) (1987) Goria (1987–88) De Mita (1988–89) Andreotti (3) (1989–92) Amato (1992–93) Ciampi (1993–94) Berlusconi (1994–95) Dini (1995–96) Prodi (1996–98) D’Alema (1998–2000) Amato (2) (2000–2001) Berlusconi (2) (2001–2006) Prodi (2) (2006–2008) Berlusconi (3) (2008–2011) Monti (2011–2013) Letta (2013–2014) Renzi (2014–2016) Gentiloni (2016–2018) Conte (2018–2021) Draghi (2021–2022) Meloni (2022–)

Italias statsminister

Kongedømmet Italia