Havrett

Havrett er den del av folkeretten som regulerer den internasjonale rettsordenen på havet.

Havretten behandler for eksempel spørsmål om hvem som har rett til å nyttiggjøre seg av naturressurser som for eksempel fisk og olje i de ulike havområdene utenfor kysten. Avhengig av hvilken sone utenfor kysten det er snakk om, vil rettighetene og pliktene som ligger til kyststaten variere.

Historikk

Havretten har røtter tilbake til den sene middelalder, hvor enkeltstater gjorde krav på enerett over oseanene. Senere ble Hugo Grotius' prinsipp om havenes frihet gjeldende. I dag søker man i havretten å skape balanse mellom havenes frihet og kyststatenes interesser. Gjennom århundrer har havretten vært basert på sedvanerett. Først i 1958 ble den første havrettskonvensjonen vedtatt; i dag har flertallet av verdens land underskrevet og ratifisert FNs havrettskonvensjon som trådte i kraft 14. november 1994, etter at Guyana som den sekstiende staten hadde signert.^[1]

Se også

Sjørett
Fridtjof Nansens Institutt

Referanser

^ «The United Nations Convention on the Law of the Sea (A historical perspective)». United Nations Division for Ocean Affairs and the Law of the Sea. Besøkt 19. november 2019.