Finalen i A-VM i ishockey for menn 1998

Finalen i VM i ishockey for menn 1998
Første finale
1 2 3 Total
 Sverige 0 0 1 1
 Finland 0 0 0 0
Andre finale
1 2 3 Total
 Finland 0 0 0 0
 Sverige 0 0 0 0
Dato 16.–17. mai 1998
Arena Hallenstadion
By Zürich
Tilskuere Første finale: 9 300
Andre finale: 12 500
← 1997
1999 →
Ishockey
VM i ishockey for menn 1998
Turneringer
Pulje A
(Kvalifisering)
Pulje B
Pulje C
Pulje D
Forrige 1997 1999 Neste

Finalen i VM i ishockey 1998 var to ishockeykamper som fant sted den 16. og 17. mai 1998 i Hallenstadion i Zürich for å avgjøre hvem som skulle bli vinner av VM i ishockey for menn 1998.

Sverige vant sin syvende VM-tittel etter å ha slått Finland i finalen. Finaleserien mellom Sverige og Finland var en defensiv stillingskrig mellom målvaktene Tommy Salo og Ari Sulander hvor første finale endte 1–0 til Sverige og den andre finalen endte uavgjort 0–0.[1]

Bakgrunn

Finaleserien var en reprise av to tidligere VM-finaler, ettersom de to lagene hadde møtt hverandre i finalen i to VM-turneringer (1992 og 1995). Begge lagene stod med en seier hver fra før. Siden introduksjonen av et sluttspillsformat med utslagsrunder i 1992 hadde Sverige nådd finalen i VM fire ganger og stod med én seier (1992) og tre tap (1993, 1995, 1997). Sverige hadde totalt vunnet seks VM-titler, hvor fem av disse var fra tiden da verdensmesterskapene utelukkende bestod av et round robin-format (1953, 1957, 1962, 1987, 1991, 1992).

Finland spilte sin fjerde finale og stod med én seier (1995) og to tap (1992, 1994) fra før. Hvor svenskene allerede var en etablert toppnasjon hadde finnene først fått sitt internasjonale gjennombrudd ved å vinne sølv ved Vinter-OL 1988 i Calgary og vant sin første VM-medalje (sølv) i 1992. Finland vant sitt første VM-gull i 1995. Lagene hadde også tidligere på året møttes i kvartfinalen i OL 1998 i Nagano, hvor finnene slo de svenske favorittene 2–1 og til sist vant bronse.

Veien til finalen

Det svenske laget som deltok i VM i 1998 ble beskrevet som «Tidernas Tre Kronor» og var en av favorittene til å vinne mesterskapet. Anført av NHL-stjernene Mats Sundin (Toronto Maple Leafs) samt NHL-målvakten og OL-helten fra 1994 Tommy Salo (New York Islanders) ledet de et rutinert mannskap med NHL-profiler som Fredrik Modin (Toronto Maple Leafs) og Mikael Renberg (Tampa Bay Lightning), Niklas Sundström (New York Rangers), Mattias Öhlund (Vancouver Canucks) og veteranbacken Ulf Dahlén med ti sesongers erfaring i NHL.[2] Svenskene ble ytterligere forsterket av NHL-stjernen Peter Forsberg etter at hans lag røk ut av Stanley Cup-sluttspillet. Svenskene gikk ubeseiret gjennom turneringen og beseiret underveis både Finland (1–0) og ydmyket Canada (7–1). I semifinalene møtte svenskene overraskelseslaget Sveits som de uten store problemer beseiret i to kamper (4–1 og 7–4).

Det finske laget var mindre rutinert og manglet de fleste av sine stjernespillere. Tilbakevendende fra OL-laget i februar var NHL-spillerne Sami Kapanen (Carolina Hurricanes) og Janne Laukkanen (Ottawa Senators), veteranen Raimo Helminen og Antti Törmänen, Kimmo Rintanen og Kimmo Timonen fra finske SM-liiga samt Ville Peltonen og målvakten Jarmo Myllys fra svenske Elitserien. På tross av to tap (2–4 mot Russland i gruppespillet og 0–1 mot Sverige i mellomrunden) og én uavgjort (3–3 mot Canada) spilte finnene stabilt defensivt og sikret seg den andre semifinaleplassen i gruppe B bak svenskene. I semifinalen møtte de de regjerende olympiske mesterne Tsjekkia, som også var en av favorittene til å vinne turneringen. Men finnene, som hadde byttet målvakten Jarmo Myllys med Ari Sulander, overrasket ved å slå ut tsjekkerne i første kamp (4–1) og spilte uavgjort (2–2 i andre kamp).[1]

Runde
Motstander Resultat Gruppespill Motstander Resultat
 Frankrike 6–1 Kamp 1  Latvia 6–0
 Sveits 4–2 Kamp 2  Kasakhstan 4–0
 USA 6–1 Kamp 3  Russland 2–4
Pl Lag
  • v
  • d
  • r
K P
1  Sverige 3 6
2  Sveits 3 2
3  USA 3 2
4  Frankrike 3 2
Kilde: IIHF.com
Pl Lag
  • v
  • d
  • r
K P
1  Russland 3 6
2  Finland 3 4
3  Latvia 3 2
4  Kasakhstan 3 0
Kilde: IIHF.com
Motstander Resultat Mellomrunden Motstander Resultat
 Finland 1–0 Kamp 4  Sverige 0–1
 Belarus 2–1 Kamp 5  Canada 3–3
 Canada 7–1 Kamp 6  Belarus 5–2
Pl Lag
  • v
  • d
  • r
K P
1  Sverige 3 6
2  Finland 3 3
3  Canada 3 3
4  Belarus 3 0
Kilde: IIHF.com
Pl Lag
  • v
  • d
  • r
K P
1  Sverige 3 6
2  Finland 3 3
3  Canada 3 3
4  Belarus 3 0
Kilde: IIHF.com
Motstander Resultat Sluttspill Motstander Resultat
Semifinaler
 Sveits 4–1  Tsjekkia 4–1
 Sveits 7–2  Tsjekkia 2–2

Kampreferat

Finalen ble spilt som en best av to-serie. Hvis serien endte uavgjort skulle det spilles en avgjørende 20-minutters overtidsperiode med «sudden death». Hvis det ikke ble scoret i overtidsperioden skulle kampen avgjøres med en straffeslagskonkurranse («shootout», SO eller «Game Winning Shot», GWS).[3][4][5]

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC+02.00.

Kamp 1

Oppsumering

Første finalekamp var en defensiv stillingskrig uten de store målsjansene og dominert av målvaktsduellen mellom Tommy Salo og Ari Sulander.[1] Kampen forble målløs inntil midten av tredje periode. Midt i et finsk spillerbytte krysset Johan Tornberg rødlinjen umarkert av finnene mens pucken ble sendt ned til rundvantet bak det finske målet. Pucken ble gravd frem av Niklas Sundström som sendte pucken videre til Patric Kjellberg. Kjellberg sendte pucken videre til Tornberg som nettopp hadde entret den finske sonen. Tornberg forsøkte å sette pucken inn på mål med et slagskudd, men pucken gikk forbi en uforberedt Sulander og inn i mål på tiden 50:07.[2]

Finnene jaget nå en redusering og trodde de hadde oppnådd dette da Ville Peltonen utlignet på slutten av kampen. Men den amerikanske hoveddommeren Alex Dell hadde avblåst for tidlig og målet kunne derfor ikke bekreftes. Kampen endte dermed 1–0 til svenskene.[1]

Detaljer

16. mai 1998
17:00
Sverige 1–0
(0–0, 0–0, 1–0)
 FinlandHallenstadion, Zürich
Tilskuere: 9 300
Rapport
Tommy SaloMålvakterAri SulanderDommer:
USAs flagg Alex Dell (USA)
Linjedommere:
Tsjekkias flagg Pavel Halas (Tsjekkia)
Slovakias flagg Milan Mášik (Slovakia)
Tornberg (Kjellberg) – 50:071–0
10 minUtvisningsminutter12 min
33Skudd14
Første målvakt:
Tommy Salo
Andre målvakt:
Johan Hedberg
Førsterekken:
Peter ForsbergMats Sundin — Fredrik Modin
Andrerekken:
Nichlas Falk — Ulf Dahlén — Mikael Renberg
Tredjerekken:
Jörgen Jönsson — Peter Nordström — Jonas Bergqvist
Fjerderekken:
Mikael Johansson — Niklas Sundström — Patric Kjellberg
13. løper
Anders Huusko
Første backpar:
Mattias Ölund — Johan Tornberg
Andre backpar:
Niclas Hävelid — Hans Jonsson
Tredje backpar:
Christer Olsson — Kim Johnsson
Syvende back:
Jan Mertzig
LagoppstillingerFørste målvakt:
Ari Sulander
Andre målvakt:
Jarmo Myllys
Førsterekken:
Marko Tuomainen — Raimo Helminen — Ville Peltonen
Andrerekken:
Toni Mäkiaho — Joni Lius — Jarkko Ruutu
Tredjerekken:
Olli Jokinen — Sami Kapanen — Kimmo Rintanen
Fjerderekken:
Antti Törmänen — Juha Ikonen — Mika Alatalo
13. løper:
Mikko Eloranta
Første backpar:
Kimmo Timonen — Marko Kiprusoff
Andre backpar:
Jere Karalahti — Kaj Linna
Tredje backpar:
Antti-Jussi Niemi — Toni Lydman

Kamp 2

Oppsumering

Etter 1–0-seier til Sverige i første kamp trengte svenskene bare uavgjort for å bli verdensmestere. Igjen var kampen en defensiv stillingskrig uten de store målsjansene. Den finske landslagstreneren Hannu Aravirta tok ut Sulander mot slutten for å sette press på svenskene, men uten held. Finnenes siste sjanse kom i sluttsekundene da Ville Peltonen sendte pucken i Salos snapphanske.[1]

Med 0–0 kunne Tre Kronor ta hjem sin syvende VM-tittel og samtidig revansjere OL-fiaskoen hvor de tapte til erkefienden i OL-kvartfinalen. Salo ble for andre turnering på rad tatt ut til VMs allstar-lag sammen med Forsberg og Sundin.[1]

Detaljer

17. mai 1998
15:00
Sølvmedalje Finland 0–0
(0–0, 0–0, 0–0)
 Sverige GullmedaljeHallenstadion, Zürich
Tilskuere: 12 500
Rapport
Ari SulanderMålvakterTommy SaloDommer:
Canadas flagg Kevin Acheson (Canada)
Linjedommere:
Canadas flagg Robert Jones (Canada)
USAs flagg Jim Garofalo (USA)
6 minUtvisningsminutter2 min
23Skudd25
Første målvakt:
Ari Sulander
Andre målvakt:
Jarmo Myllys
Førsterekken:
Olli JokinenRaimo Helminen — Ville Peltonen
Andrerekken:
Marko Tuomainen — Joni Lius — Jarkko Ruutu
Tredjerekken:
Mikko Eloranta — Sami Kapanen — Kimmo Rintanen
Fjerderekken:
Antti Törmänen — Juha Ikonen — Mika Alatalo
Første backpar:
Kimmo Timonen — Marko Kiprusoff
Andre backpar:
Jere Karalahti — Kaj Linna
Tredje backpar:
Antti-Jussi Niemi — Toni Lydman
Fjerde backpar:
Toni Mäkiaho — Janne Laukkanen
LagoppstillingerFørste målvakt:
Tommy Salo
Andre målvakt:
Johan Hedberg
Førsterekken:
Peter ForsbergMats Sundin — Fredrik Modin
Andrerekken:
Nichlas Falk — Ulf Dahlén — Mikael Renberg
Tredjerekken:
Peter Nordström — Jörgen Jönsson — Jonas Bergqvist
Fjerderekken:
Mikael Johansson — Niklas Sundström — Anders Huusko
13. løper
Patric Kjellberg
Første backpar:
Mattias Ölund — Johan Tornberg
Andre backpar:
Niclas Hävelid — Hans Jonsson
Tredje backpar:
Christer Olsson — Kim Johnsson
Syvende back:
Jan Mertzig

Se også

Referanser

  1. ^ a b c d e f «Championnats du monde 1998» (fransk). Hockeyarchives.info. 23. mai 2022. 
  2. ^ a b «När Finlandsdödaren Tornberg frälste Tre Kronor: ”Att jag kom till VM var en chock”» (svensk). HockeySverige.se. 20. mai 2017. 
  3. ^ Andrew Podnieks, Birger Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018 (8. utg.). Zurich: International Ice Hockey Federation. s. 4. 
  4. ^ Andrew Podnieks, Birger Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018 (8. utg.). Zurich: International Ice Hockey Federation. s. 216–218. 
  5. ^ Stephan Müller, red. (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005. Norderstedt, Tyskland: Books on Demand. s. 134–135. 

Litteratur

  • Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005 (engelsk). Norderstedt, Tyskland: Books on Demand. 
  • Andrew Podnieks, Birger Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018 (engelsk). Moydart Press for the IIHF. 
  • Szymon Szemberg, Andrew Podnieks, red. (2007). World of Hockey: Celebrating a Century of the IIHF (engelsk). Bolton, ON: Fenn Publishing. 

Eksterne lenker

  • «International Ice Hockey Federations (IIHF) offisielle nettsted» (engelsk). IIHF.com. 
    • «1998 IIHF World Senior Championship Pool A. Zurich & Basel, Switzerland, May 1 - 17, 1998» (engelsk). IIHF.com. Arkivert fra originalen 10. mai 2000.  Wayback Machine.
  • «Ishockey-VM 1998 på SFRP's Hockey Archive» (engelsk). Hokej.SFRP.cz. 
  • «Championnats du monde 1998» (fransk). Hockeyarchives.info. 


  • v
  • d
  • r
Regjerende verdensmestere:  Finland
Mesterskap
A-VM / toppdivisjonen
Turneringer
  • Frankrike 1951
  • Sveits 1953
  • Vest-Tyskland 1955
  • Tsjekkoslovakia 1959
  • Sveits 1961
  • USA 1962
  • Sverige 1963
  • Finland 1965
  • Jugoslavia 1966
  • Østerrike 1967
  • Sverige 1969
  • Sverige 1970
  • Sveits 1971
  • Tsjekkoslovakia 1972
  • Sovjetunionen 1973
  • Finland 1974
  • Vest-Tyskland 1975
  • Polen 1976
  • Østerrike 1977
  • Tsjekkoslovakia 1978
  • Sovjetunionen 1979
  • Sverige 1981
  • Finland 1982
  • Vest-Tyskland 1983
  • Tsjekkoslovakia 1985
  • Sovjetunionen 1986
  • Østerrike 1987
  • Sverige 1989
  • Sveits 1990
  • Finland 1991
  • Tsjekkoslovakia 1992
  • Tyskland 1993
  • Italia 1994
  • Sverige 1995
  • Østerrike 1996
  • Finland 1997
  • Sveits 1998
  • Norge 1999
  • Russland 2000
  • Tyskland 2001
  • Sverige 2002
  • Finland 2003
  • Tsjekkia 2004
  • Østerrike 2005
  • Latvia 2006
  • Russland 2007
  • Canada 2008
  • Sveits 2009
  • Tyskland 2010
  • Slovakia 2011
  • Finland og Sverige 2012
  • Sverige og Finland 2013
  • Belarus 2014
  • Tsjekkia 2015
  • Russland 2016
  • Tyskland og Frankrike 2017
  • Danmark 2018
  • Slovakia 2019
  • Sveits 2020
  • Latvia 2021
  • Finland 2022
  • Finland og Latvia 2023
  • Tsjekkia 2024
  • Sverige og Danmark 2025
  • Sveits 2026
  • TBD 2027
Kvalifisering
Finaler
  • 1992
  • 1993
  • 1994
  • 1995
  • 1996
  • 1997
  • 1998
  • 1999
  • 2000
  • 2001
  • 2002
  • 2003
  • 2004
  • 2005
  • 2006
  • 2007
  • 2008
  • 2009
  • 2010
  • 2011
  • 2012
  • 2013
  • 2014
  • 2015
  • 2016
  • 2017
  • 2018
  • 2019
  • 2020
  • 2021
  • 2022
  • 2023
Tropper
  • 1920
  • 1924
  • 1928
  • 1930
  • 1931
  • 1932
  • 1933
  • 1934
  • 1935
  • 1936
  • 1937
  • 1938
  • 1939
  • 1947
  • 1948
  • 1949
  • 1950
  • 1951
  • 1952
  • 1953
  • 1954
  • 1955
  • 1956
  • 1957
  • 1958
  • 1959
  • 1960
  • 1961
  • 1962
  • 1963
  • 1964
  • 1965
  • 1966
  • 1967
  • 1968
  • 1969
  • 1970
  • 1971
  • 1972
  • 1973
  • 1974
  • 1975
  • 1976
  • 1977
  • 1978
  • 1979
  • 1981
  • 1982
  • 1983
  • 1985
  • 1986
  • 1987
  • 1989
  • 1990
  • 1991
  • 1992
  • 1993
  • 1994
  • 1995
  • 1996
  • 1997
  • 1998
  • 1999
  • 2000
  • 2001
  • 2002
  • 2003
  • 2004
  • 2005
  • 2006
  • 2007
  • 2008
  • 2009
  • 2010
  • 2011
  • 2012
  • 2013
  • 2014
  • 2015
  • 2016
  • 2017
  • 2018
  • 2019
  • 2020
  • 2021
  • 2022
  • 2023
B-VM / 1. divisjon
(siden 1951)
  • 1951
  • 1952
  • 1953
  • 1955
  • 1956
  • 1959
  • 1961
  • 1962
  • 1963
  • 1965
  • 1966
  • 1967
  • 1969
  • 1970
  • 1971
  • 1972
  • 1973
  • 1974
  • 1975
  • 1976
  • 1977
  • 1978
  • 1979
  • 1981
  • 1982
  • 1983
  • 1985
  • 1986
  • 1987
  • 1989
  • 1990
  • 1991
  • 1992
  • 1993
  • 1994
  • 1995
  • 1996
  • 1997
  • 1998
  • 1999
  • 2000
  • 2001
  • 2002
  • 2003
  • 2004
  • 2005
  • 2006
  • 2007
  • 2008
  • 2009
  • 2010
  • 2011
  • 2012
  • 2013
  • 2014
  • 2015
  • 2016
  • 2016
  • 2017
  • 2018
  • 2019
  • 2020
  • 2021
  • 2022
  • 2023
C-VM / 2. divisjon
(siden 1961)
  • 1961
  • 1963
  • 1966
  • 1967
  • 1969
  • 1970
  • 1971
  • 1972
  • 1973
  • 1974
  • 1975
  • 1976
  • 1977
  • 1978
  • 1979
  • 1981
  • 1982
  • 1983
  • 1985
  • 1986
  • 1987
  • 1989
  • 1990
  • 1991
  • 1992
  • 1993
  • 1994
  • 1995
  • 1996
  • 1997
  • 1998
  • 1999
  • 2000
  • 2001
  • 2002
  • 2003
  • 2004
  • 2005
  • 2006
  • 2007
  • 2008
  • 2009
  • 2010
  • 2011
  • 2012
  • 2013
  • 2014
  • 2015
  • 2016
  • 2017
  • 2018
  • 2019
  • 2020
  • 2021
  • 2022
  • 2023
D-VM / 3. divisjon
(siden 1987)
  • 1987
  • 1989
  • 1990
  • 1992
  • 1993
  • 1994
  • 1995
  • 1996
  • 1997
  • 1998
  • 1999
  • 2000
  • 2001
  • 2002
  • 2003
  • 2004
  • 2005
  • 2006
  • 2007
  • 2008
  • 2009
  • 2010
  • 2011
  • 2012
  • 2013
  • 2014
  • 2015
  • 2016
  • 2017
  • 2018
  • 2019
  • 2020
  • 2021
  • 2022
  • 2023
4. divisjon
(siden 2020)
  • 2020
  • 2021
  • 2022
  • 2023
Autoritetsdata