Den omvendte verden

Søkeordet «bakvendtland» fører hit. Se også artikkelen om Prøysens barnevise «I bakvendtland»

Den omvendte verden, bakvendtland eller en verden som er snudd på hodet (på tysk gjerne kalt Verkehrte Welt, på fransk le monde renversé, på italiensk il mondo all'inversa, på latin mundus inversus og på engelsk topsy-turvy world, the world-upside-down og annet) er ulike forestillinger om en tilværelse eller et rike der natur- og samfunnsforhold er grunnleggende forskjellige fra eller motsatte av fenomener og ordninger i den vanlige verden.

I mytologi, folkelig kultur og kunst finnes det flere satiriske og komiske skildringer av fabelland og andre oppdiktede steder der ting er helt annerledes enn i verden for øvrig. Eksempler er det parodiske overflodssamfunnet Slaraffenland og det perfekte Utopia fra 1400- og 1500-tallet. «Den omvendte verden» har ellers ofte blitt framstilt som et sted der mye er feil, kaotisk, forvrengt og bakvendt i forhold til den fornuftige, riktige og normale virkeligheten. Ikke sjelden er det en underholdende og befriende lek med konvensjoner der roller i naturen og i tradisjonelle sosiale makthierarkier har byttet plass; vanlige motiv er dyr som bestemmer over mennesker, barn over voksne, kvinner over menn og så videre. Forestillingene kan dermed representere både reaksjonære og revolusjonære tanker.^[1] Omvendte verdener kan også være fantasifulle parallellverdener som bokstavelig talt er speilvendte eller snudd opp-ned sammenliknet med en normaltilværelse. Liknende nonsensbeskrivelser forekommer også i tøysevers for barn.

«En omvendt verden» kan også brukes som metafor for eksisterende samfunnsforhold som skiller seg veldig fra det vanlige. «En bakvendt verden» og liknende brukes gjerne nedsettende om urimelige politiske ordninger. På samme måte kan en snakke om at «livet blir snudd opp-ned» dersom det skjer omveltende forandringer i tilværelsen.

Forestillinger om omvendte fabelriker og annet

Allerede i oldtida var det tekster og bilder som kan tolkes som skildringer av bakvendtland; I Salmenes Bok i Det gamle testamentet i Bibelen beskrives for eksempel jødenes gud Jahve som den som kan snu opp-ned på de lidende og fordømtes situasjon i samfunnet; i kapittel 13, vers 7-9 der heter det: «Han (Herren) reiser den svake opp av støvet og løfter den fattige fra dyngen. Han gir dem plass blant stormenn, de store i sitt folk. Den barnløse lar han bo i huset som lykkelig mor til en barneflokk. Halleluja!» ^[2]

Fantasieggende fabelland der det meste er snudd på hodet, har siden vært omtalt under ulike navn i populærkulturen. For eksempel er Slaraffenland (Cockaigne) et overflods- og dovenskapsrike som er kjent fra Tyskland på 1500-tallet. Dette er et parodisk lykkeland, et bugnende, perfekt Eldorado, ikke et negativt bakvendtland der alt går galt. Fortellingene fra Slaraffenland og tilsvarende steder uttrykker nok dessuten mer folkelig humor og sunt bondevett enn satirisk samfunnskritikk som i beretninger om Utopia og andre lykkeland.

Et bakvendtland der det som er forbudt og galt, er tillatt, kan også tolkes som et karnevalesk paradis; et slikt land er en antiautoritær frisone full av lek, frodig humor og radikal (om enn ikke varig) omvurdering av nivåer og verdier. Ved å sette vante sammenhenger på hodet, fortegne og karikere virkeligheten, kan en også understreke kontrasten til vanlige forestillinger og ordninger og dermed vise disse tydeligere.

I Norge skildrer Den bakvendte visa, ei humoristisk folkevise i balladeform, en verden der alt er satt på hodet i en karnevalesk tradisjon. Denne populære skjemtevisa er kjent i skrift fra 1500-tallet. Andre fortellinger, som skjemteeventyret om Mannen som skulle stelle hjemme,^[3] er ikke like surrealistiske, men viser hvor galt det kan gå når en snur tingene på hodet. I det hele tatt kan selve adjektivet «bakvendt» bety «som er motsatt god skikk, orden og rimelighet».^[4][5]

«Den forkjærte verden»

I tysk tradisjon er die verkehrte Welt, «den forkjærte (feilaktige, kaotiske) verden» eller «den bakvendte verden», en humoristisk og ofte spydig merkelapp for alt som er fullstendig feil i en «gal verden». Det er et begrep som går igjen i flere historiske tekster og bilder. På dansk blir uttrykket den forkerte verden forklart som «en tingenes tilstand, der er modsat den naturlige» eller «forrykte forhold.» Et tilsvarende uttrykk på spansk er el mundo al revés, «verden i revers» eller «verden opp-ned». På engelsk kan topsy-turvy bety «kaos», «endevendt», «bakvendt», «med bunnen i været» og så videre.

I skjønnlitteratur og kunst er uttrykket og motivet brukt en rekke ganger, deriblant i Antonio Salieris komiske opera Il Mondo alla rovescia som ble uroppført i Wien 1795, Heinrich Heines dikt Verkehrte Welt i samlinga Neue Gedichte fra 1844^[6] og i barneversene Topsy-Turvy World av den viktorianske dikteren William Brighty Rands (1823–80).^[7]. Andre beskrivelser av oppned-land i historier og bøker for barn er den amerikanske misjonæren Samuel Marinus Zwemers Topsy-Turvy Land fra 1902, en faktabok om det «bakvendte» Arabia der man tar av seg skoene istedenfor hatten, spiser med hendene, leser fra høyre til venstre og ørkenenes skip seiler på sand med fire master som vender ned.^[8]

Eksempler fra bildekunst

• 
  Harer som jager jegere er et motiv som ofte går igjen i gamle skildringer av et bakvendtland. Her er motivet beskrevet i et flamsk manuskript fra 1300-tallet.
• 
  Tyske Israhel van Meckenems Verkehrte Welt («Den forkjærte verden») fra slutten av 1400-tallet. Tegningen viser en kone og en tøffelhelt som har byttet roller; hun bestemmer med septeret, han steller med tråd og garn.
• 
  Kobberstikket «Eselet i narreskolen» (L'âne à l'école des Fous) av Pieter Brueghel den eldre fra 1556. Dette er en satirisk skildring av en kaotisk skolesituasjon med udisiplinerte, uintelligente elever og et rollebytte der et esel har blitt lærer.
• 
  Pieter Bruegel den eldres «Slaraffenland» (Het Luilekkerland) fra 1567. Maleriet viser en doven soldat, bonde og kjøpmann i et paradisliknende fantasirike der takene er dekket av paier, skyene er av grøt og ferdig stekte griser løper med kniver i kjøttet.
• 
  Pieter Bruegel den eldres «Nederlandske ordspråk» fra 1559. Oljemaleriet illustrerer flere ordspråk og idiomer. Maleriet er på engelsk også kalt The Topsy Turvy World («Opp-ned-verden» eller «Bakvendtland») etter blant annet jordkloden som er snudd på hodet i venstre side av bildet.
• 
  «Narrefesten» (Fête des fous), et trykk fra 1559 etter et motiv av Pieter Brueghel den eldre. Bildet viser feiringen av en tradisjonell europeisk middelalderfestival eller et karneval der ting blir snudd på hodet og narrene hylles.
• 
  Kobberstikk av italieneren Nicolo Nelli (1552-1579) som viser tradisjonelle og populære motiver fra «en omvendt verden», ikke minst eksempler på rollebytter.
• 
  Sjangermaleriet Verkehrte Welt (ca. 1663) av den nederlandske barokkunstneren Jan Steen. Bildet viser på en humoristisk og moraliserende måte hvordan sverdet henger i en tynn tråd over det kaotiske, hemningsløse livet i en «gal verden». Maleriet er utstyrt med den formanende påskriften «Pass deg for det gode liv. Se opp for jernstanga.»
• 
  «Musene begraver katten», folkelig, russisk lubok-trykk fra 1760-åra. Bildet er blitt tolket som en satirisk kommentar til begravelsen av tsar Peter den store i 1725 såvel som et uskyldig bakvendtland-motiv.

Nyere eksempler

Mens historier om opp-ned-land i tradisjonell folkediktning gjerne var satirisk og burlesk underholdning eller morallære for voksne, er slike fortellinger i dag oftest laget for barn. I Norge er i alle fall ordet «Bakvendtland» best kjent fra visedikteren Alf Prøysens og komponisten Bjarne Amdahls populære barnevise I bakvendtland fra 1959.^[10] Denne nonsensvisa handler om skolebarn som blant annet får sirup og sukkertøy istedenfor brøkregning og vanlig tannlegebehandling, «for i bakvendtland, der kan alt gå an, der er de like tøysete og rare alle mann». Et annet eksempel på bakvendtland i barnelitteraturen er bildeboka Det tossede land fra 1971 av den danske illustratøren Arne Ungermann. Den viser en serie tegninger der gjenstander og forhold er surrealistisk feilplassert. Den svenske utgaven fikk for ølvrig tittelen Det bakvända landet, den engelske Topsy Turvey Land. Også den svenske barnebokillustratøren Sven Nordqvists frodige bildeverden og fabuleringer viser et slags uhemmet bakvendtland.

Et mer utfordrende bakvendtland beskrives i Gerd Brantenbergs satiriske roman Egalias døtre fra 1977. Der forteller hun om fantasilandet Egalia der kvinnene har all makt og undertrykker menn; en svermerisk ungutt gjør opprør og starter maskulinistbevegelsen for å bli den første mannlige froskekvinnen. Det er ellers en mengde andre fortellinger med mer eller mindre dramatiske og «bakvendte» rollebytter, ikke bare mellom menn og kvinner, men for eksempel mellom voksne og barn, dyr og mennesker. Et upretensiøst eksempel er Bjørn Ouslands småbarnsbok Bisk får en liten unge fra 2007 som handler om en antropomorf hund som tar til seg en rømt menneskebeibi.^[11]

Det er også flere fantasyhistorier om riker bak speil som nettopp er speilvendte og annerledes i forhold til vår vanlige verden. For eksempel skildrer Lewis Carroll hovedpersonen Alices merkverdige opplevelser i dypet av et speil i Through the Looking-Glass fra 1871.^[12] Dette er oppfølgerboka til den enda mer berømte Alice i Eventyrland (Alice's Adventures in Wonderland, 1869) hvor Alice for første gang møter et drømmeaktig bakvendtland, da under bakken.^[9] Også i Astrid Lindgrens barnebøker om Pippi Langstrømpe kan vi finne spor av et slags bakvendtland i hovedpersonens hjem Villa Villekulla; der rår Pippis omvendte «uvaner» og utradisjonelle livssyn grunnen; hun har beina på hodeputa og hesten på kjøkkenet i en blanding av mildt opprør, lett crazykomikk og samtidas friere syn på barndom og barneoppdragelse.^[13]

I bildeboka Tagurpidi fra 1980 leker den estiske animatøren Priit Pärn, som et utforskende barn, med den absurde logikken i et ekstremt bakvendtland; der er perspektiv og det meste nokså konsekvent motsatt og annerledes enn i virkeligheten.^[14] Boka hans kom på norsk i 1989 under tittelen Tvertom-Tom. For øvrig vil nok mange, både barn og voksne, bli fascinert av nettopp paradoksene og umulighetene ved et gjennomført bakvendtland. En liknende lek med motsetninger som filosofisk øvelse blir uttrykt i Aristoteles' dialektikk; gjennom samtaler, spørsmål og svar, beviser og motbeviser, og omveltende tankeeksperimenter, kan man finne mer ut om hvordan verden er.

Den norske forfattertrioen André Bjerke, Odd Eidem og Carl Keilhau utga de satiriske og parodiske humorbøkene Den bakvendte boken i 1949 og oppfølgeren Den bakvendte familieboken i 1951.

Opp-ned-verdener

Omvendte verdener er også beskrevet som steder som bokstavelig talt er vendt på hodet. Av moderne eksempler kan nevnes den oskarnominerte animasjonsfilmen Head over Heals (2012), animetegnefilmen Sakasama no Patema (2013) og det romantiske science-fiction-eventyret Upside Down (Un monde à l'envers, 2012) med Kirsten Duns.

The World Turned Upside Down inngår for øvrig i titlene på mange engelskspråklige kulturprodukter, deriblant et musikkalbum av House of Lords fra 2006^{[trenger referanse]} og utgivelser som debattboka The World Turned Upside Down: The Global Battle over God, Truth, and Power fra 2011^[15]. Begrepet skal også ha blitt brukt om maskeradeball blant den britiske overklassen på 1800-tallet.^[16]

Den japansk-nederlandske illustratøren Gustave Verbeek (Gustave Verbeck, 1867–1937) lagde flere morsomme tegneserier som kunne leses som nye historier dersom en snudde tegningene på hodet. Disse ble trykt i New York Herald fra 1903 til 1905 under tittelen The Upside Downs of Little Lady Lovekins and Old Man Muffaroo.^[17]

Bakvendtland som skjellsord

Betegnelsen «baktvendtland» brukes ofte som et pejorativ (nedsettende kallenavn) for å beskrive forhold som man mener er urimelige, preget av håpløs galskap og omvendt av det naturlige. Begrepet blir ofte brukt i politisk debatt eller i samfunnskommentarer. Et liknende kritisk uttrykk er «å gå baklengs inn i framtida».

En positiv vri på «bakvendtland» som politisk begrep, er betegnelsen «annerledeslandet». Det er det norske Senterpartiets uttrykk for et selvstendig Norge som et godt alternativ til EU.

• 
  «Verden snudd på hodet» (World turn'd upside down), engelsk pamflett fra 1646. Skriftet inneholder «en kort beskrivelse av de latterlige skikkene i disse forstyrrede tider» (A briefe description of the ridiculous Fashions of these distracted Times). Fra British Library
• 
  «Bakvendtland» kan brukes spøkefullt om umulige samfunnsforhold. Den tyske karikaturtegningen «Den forkjærte verden» (Verkehrte Welt) fra 1881 viser hvordan hierarkier er snudd opp-ned idet selveste hoffpredikanten får en skjennepreken om sannferdighet.

Referanser

Se også

• Slaraffenland (Coquaigne), overflods- og dovenskapsrike
• I bakvendtland, en barnevise med tekst av Alf Prøysen
• Den bakvendte visa, humoristisk, norsk folkevise
• Geomyte, fabelland
• Drømmeland
• Kaos, anarki
• Nonsens, galskap
• Karneval, karnevalisme
• Narrenes skip, middelalderallegori over menneskenes tåpelige framferd
• Eselfest (festum asinorum eller asinaria festa), middelalderlig midtvintersfest for de små og utstøtte, en dårenes fest (festum fatuorum, festum stultorum, festum hypodiaconorum) der alt er snudd på hodet
• Annerledeslandet
• Virkelighetsbrist
• Rollebytte
• Pittura infamante

Eksterne lenker

• (en) World upside down – kategori av bilder, video eller lyd på Commons