Bevisstløshet

Bevisstløshet er en tilstand der alle de prosessene i storhjernebarken som hemmer funksjoner som sansing, tenking, følelse, hukommelse og handling er (midlertidig eller permanent) opphørt. En bevisstløs person kan ikke erkjenne sin egen og omgivelsenes eksistens. og vedkommende reagerer lite eller overhodet ikke på påvirkninger utenfra.^[1][2]

I norsk strafferett defineres begrepet «bevisstløs» annerledes.^[3]

Årsaker til lettere bevisstløshet

En lettere, forbigående bevisstløshet kalles også besvimelse (i infinitiv: å besvime eller å dåne). Lettere grader av bevisstløshet kan forekomme ved plutselig blodtrykksfall. Ved lettere bevisstløshet kan smertestimulering med nålestikk, klyping i huden eller overstrekking av ledd framkalle avvergebevegelser. Kortvarig bevisstløshet kan oppstå ved hjernerystelse.^[1][4]

Årsaker til koma

Dypere og mer langvarig bevisstløshet som forårsakes av alvorlige forstyrrelser av hjernefunksjonene, kalles koma. Ved koma forekommer det ingen reaksjon ved smertestimulering. Årsaker til komatistander kan være:

• forekomst av hjerneslag, hodeskadeer, infeksjoner eller andre sjokktilstander.
• forgiftninger som er forårsaket av sovemidler eller inntak av rusmidler (overdose).
• svikt i oksygentilførsel til hjernen, for eksempel ved drukning, kvelning eller karbonmonoksid-forgiftning.
• ved diabetes (svingninger i blodsukkeret), der bevisstløshet forårsakes av hyperglykemi eller hypoglykemi.
• nyresykdommer, der bevisstløshet forårsakes av uremi.
• leversykdommer.
• en del sjeldnere sykdommer.^[1][4]

Førstehjelp

Vitner til at andre mennesker er i bevisstløse tilstander (medisinsk sett) har plikt til å hjelpe og må unngå at tilstanden forverres. Forverring av bevisstløshet er dødelig.

Respiratorbehandling

Koma kan være kombinert med en lammelse av de livsviktige sentrene i den forlengede margen. Da må pasienten respiratorbehandles av helsepersonell.^[1]

Anestesi

Ved narkose fremkalles bevisstløshet kunstig og kontrollert av helsepersonell ved en bestemt kombinasjon av medikamenter som virker på hjernen. Hensikten med narkose er å skjerme pasienter for smerte (for eksempel ved kirurgiske inngrep) for et bestemt tidsrom. Når smerten har avtatt skal narkosen opphøre. Vanligvis anvendes ikke narkose hvis pasienten er i en komatilstand.^[1]

Strafferett

Personer som forårsaker noe som ellers ville være straffbart, kan ikke straffes hvis de befant seg i en tilstand som, medisinsk sett, er en lettere bevisstløshet eller koma. En person som er i såkalt «absolutt bevisstløshet» er ute av stand til å begå straffbare handlinger (utover eventuelt unnlatelser). I norsk strafferett er såkalt «relativ bevisstløshet» som vil være aktuell som straffrihetsgrunn under straffeloven § 44 første ledd. Ved relativ bevisstløshet kan en person i gjerningsøyeblikket bevege seg og sanse, men handler ellers uten motforestillinger. Eksempler på relativ bevisstløshet er søvngjengeri, hypnose, visse febertilstander, epileptiske «tåketilstander» og søvndrukkenhet. Straffbare handlinger som er begått i selvforskyldt rus er straffbare.^[3]

Forsømme å hjelpe bevisstløse

Å ikke hjelpe personer i medisinsk sett lettere bevisstløshetstilstander og i koma er straffbart etter straffelovens §§ 287 og 288 (Forsømmelse av hjelpeplikt), med bøter eller fengsel inntil tre år.^[5]

Se også

• 113 - Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral
• Førstehjelp
• Trafikkulykke - Først på ulykkesstedet
• Førstehjelp ved epileptiske anfall
• Hjerteinfarkt - Symptomer
• Hjerneslag - Tegn og symtomer
• Sjokk
• Søvn
• Hypnose
• Narkolepsi
• Gift og motgift
• Overdose
• Glasgow Coma Scale (Våkenhet eller vekkbarhet)
• Bevissthet
• Kognitiv nevroforskning

Referanser

Eksterne lenker

• Bevisstløshet, personer over 8 år Norsk helseinformatikk
• Bevisstløshet hos barn Norsk helseinformatikk